Å skape en ettertenksom samtale om skjønnlitterære tekster
Å legge til rette for en ettertenksom samtale handler om å gi elevene mulighet til å reflektere over en tekst, stille spørsmål og komme frem til ulike tolkninger. For yngre elever (1.–3. trinn) må samtalen være strukturert på en måte som passer deres evne til å tenke kritisk, uttrykke seg og lytte aktivt til andre.
Målet er å utvikle elevenes evne til å reflektere rundt innholdet i en tekst, forstå at det finnes ulike tolkninger og knytte det de leser til egne erfaringer. Ved å lytte til hverandre får de en dypere forståelse for teksten og lærer å verdsette ulike perspektiver.
Forberedelser
– Sett opp et sirkelbord, eller plasser elevene slik at de ser hverandre. Det gir bedre øyekontakt og fremmer aktiv lytting.
– Velg en enkel tekst eller et kapittel fra en bok som passer for aldersgruppen og som kan vekke undring eller samtale.
– Sørg for at elevene har en grunnleggende forståelse for oppgaven og at de vet at det finnes flere mulige svar på spørsmålene som stilles.
Start med et spørsmål
Start samtalen med et spørsmål som er knyttet til innholdet i teksten.
Eksempler på spørsmål for yngre elever:
– Hva synes du om hovedpersonen i boka?
– Hvorfor tror du det skjedde slik i fortellingen?
– Hva tror du kommer til å skje videre?
Spørsmålet bør være enkelt nok til at elevene kan relatere seg til det, men samtidig åpent nok til at det gir rom for ulike tolkninger.
Dele egne svar
La elevene få dele sine svar. Bruk gjerne EPU (Enkeltvis, Par, Utveksling).
Be elevene bytte på å dele sine tanker og refleksjoner rundt spørsmålet.
Oppmuntre dem til å lytte til hverandre og tenke over om de er enige eller har en annen oppfatning.
Minn elevene på at det ikke finnes «riktige» eller «gale» svar – alle tolkninger kan være verdifulle.
Tolkning og analyse
Etter at alle har delt sine tanker, la elevene diskutere tekstens betydning mer inngående.
Be dem vise til konkrete steder i teksten som støtter det de mener.
Oppmuntre til å stille oppfølgingsspørsmål og bygge videre på hverandres ideer.
Eksempler på oppfølgingsspørsmål:
– Kan vi finne noe i teksten som støtter dette?
– Hva tror du forfatteren ønsker at vi skal forstå?
Knytte til egne erfaringer
Be elevene tenke på egne erfaringer eller hendelser i livet som de kan knytte til teksten.
Eksempler på spørsmål:
– Har du noen gang følt det samme som hovedpersonen? Hva gjorde du da?
– Har du opplevd noe som ligner på det som skjer i boka?
Metasamtale om samtalen
Etter at teksten er diskutert og refleksjonene er delt, gjennomfør en kort metasamtale om selve samtalen:
– Hva fungerte bra i samtalen vår?
– Var det noe som var vanskelig å forstå?
– Hvordan føltes det å lytte til andres ideer?
La elevene få uttrykke sine tanker om samtalen – både de som snakket, og de som lyttet.
Tips for å gjøre det enda tydeligere
– For yngre elever kan det være lurt å forenkle strukturen litt og gi konkrete eksempler.
– Bruk visuelle hjelpemidler (bilder av karakterer, illustrasjoner fra teksten) for å gjøre innholdet tydelig og gi elevene noe konkret å referere til.
– Vis bilder fra boken og still spørsmål som knytter seg til bildene. La elevene peke og beskrive.
– La små grupper få diskutere først, før man tar det i hel klasse.
– Tilpass spørsmålene etter elevenes nivå – enklere spørsmål kan ta utgangspunkt i erfaringer og følelser, f.eks.:
«Hvordan tror du hovedpersonen følte seg da ...?»
